Saker

  Hol Vestre Grunneigarlag

Saker det jobbes med


Forholdet 3 - vegen / skogeiere.

Det råder en del usikkerhet rundt eierforhold / bruksrett til denne vegen. Informasjon er gitt på et tidligere årsmøte, men for at alle skal nås, legges den derfor ut også på HVGL’s hjemmesider.


Litt historikk:

-Vegen ble anlagt i forbindelse med Uste-Nes- utbyggingen, og er en tidligere anleggsveg fra riksvegen fram til tverrslag 3,     

anlagt på 60-tallet. Med to unntak solgte samtlige skog-eiere veggrunn til utbygger.

-E-Co Vannkraft eier fortsatt vegen.  Det har vært gjort forsøk på tilbakeføring av eiendomsretten uten at dette har lykkes,

se under.

-Vegen skulle etter anleggstidens slutt, være åpen for allmennheten, men ikke noe var sagt om ansvar, verken mht

  vedlikehold, eller bruksrett. Vegen forfalt, og var til slutt ikke kjørbar.

-For at vegen ikke skulle gå helt til grunne, påtok en gruppe grunneierne seg ansvaret for drift / vedlikehold. Dette skjedde i 

1991 / 92 på et møte i regi av HVGL. Det ble valgt en nemnd på 3 grunneiere som skulle jobbe videre med en evt.

tilbakeføring av veggrunnen.

-Avtale / Overenskomst med E-Co ble inngått. Denne gjelder fortsatt, og fornyes automatisk for ett år av gangen.

-Ved hjelp av en engangsavgift innbetalt av skogeierne langs vegen, og velvillig bistand i form av rentefrie lån fra hytteeierne,

fikk en midler nok til å utbedre vegen så noenlunde.

-Vedtekter ble utarbeidet. Faste brukere skulle fra nå av betale en årlig avgift, tilfeldige brukere bompenger etter satser

godkjent av Hol kommune.

Det er således brukerne av vegen som danner grunnmuren for drift / vedlikehold. Grunn-eiere har, så vidt vi kan se, ingen     

eksklusiv vegrett, og Treervegen mener derfor det er rett at også disse betaler, på lik linje med andre. Nye brukere kan tas

opp, men må betale for vegrett / tiknytning, pr. dato 25 000 kr.

I dag driftes vegen av en vegforening (”Treervegen”) bestående av brukerne. Styret er satt sammen av 3 skogeiere og 2

hytteeiere. Leder pr i dag er Torleiv Ødegård.


Geilo 4.5.2018.



Sti og løypeplan

Brev sendt Hol kommune v/ordføreren.

Hol Kommunestyre ved ordfører Erik Kaupang

Angående sak: 129/07 Sti og Løypeplan -sikring av traseer.

Etter å hatt møte den 26.11.2007 der representanterfra alle grunneierlaga i Hol Kommune var tilstede har vi kommet frem til følgende.

Vi kan ikke se at bruk av §35 i Lov om friluftslivet kan brukes til å sikre ferdsel på annen manns grunn, så lenge det i realiteten er å sikre bruk av snøskuter/tråkkemaskin til å preparere traseene som saken gjelder. Løypetraseene kan sikres ved bruk av§35 slik at folk kan ferdes over annen manns grunn ved for eksempel stikking og skilting, men ikke motorisert ferdsel. Der vil loven om motorisert ferdsel gjelde.

Vi drar sterkt i tvil rent juridisk om §35 i Lov om friluftsliv kan brukes i dette tilfelle.

Løypeavtalene skal baseres på frivillighet. Det arbeidet som har vært gjort mellom kommunen og grunneierrepresentanter for å lage et avtaleverk mellom grunneiere og Hol kommune har vært positivt. Der begge parter hadde god vilje til å finne løsninger. Vi føler at ved å vurdere å bruke §35 i friluftsloven for å komme i mål med enkelte vil ramme alle andre grunneiere på sikt.

Dersom denne saken går igjennom i kommunestyretslik som den står vil det medføre et stort tilbakeskritt i samarbeidet mellom grunneiere og Hol kommune.

Vi beklager at partene ikke er blitt enige i enkelte områder. Vi vil derfor oppfordre at kommunen arbeider videre med disse for å komme i mål.

Nå gjelder denne avtalen kun for 2 år til 1.juli 2009.Avtalen skal revideres allerede vinteren 2008/2009 og da bør man vel prøve å holde et godt samarbeidsklima fremover.

Vi vil kreve at vurderingen av å bruke § 35 ifriluftsloven for å sikre bruk av motorisert ferdsel i løypetraseer må utgå i sak:129/07.

 Fra: Dagali grunneigarlag.

        Sør Skurdalen grunneigarlag

        Nord Skurdalen grunneigarlag

        Hol Vestre grunneigarlag

        Holet og Moen grunneigarlag

        Hovet og Sudndalen grunneigarlag


KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER 2007-2011 i revidert utgave, ligger i perioden 24.april-25.mai 2007 ute til 2.gangs offentlig ettersyn i henhold til plan- og bygningsloven § 27-1 nr.2. Planforslag med plankart, tekstdel og vedlegg er lagt ut på kommunehuset i Hol,

servicetorget på Geilo, turistinformasjonen på Geilo, bibliotekene, butikken i Dagali og butikken på Ustaoset,

samt på kommunens hjemmeside, www.hol.kommune.no.


KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER 2007-2011

Her følger forslag til avtale mellom grunneigar og løypenemd/kommune, utarbeidet av representanter fra grunneigarlagene og Hol kommune.

Eventuelle merknader til avtaleutkastet sendes Torleiv Ødegård på torleiv.odegard@sdsl.no, innen 10.11.06


FORSLAG TIL AVTALE OM SKILØYPER, TURSTIER OG TURVEGER.

Avtaleformularet er opprinnelig utarbeidet i 1991 av Norges Skogeierforbund og Friluftslivets Fellesorganisasjon i fellesskap.

Dette er justert og tilpasset lokale forhold av Hol kommune og representanter for grunneielagene i kommunen 19.10.06

1. Avtaleparter

Grunneier gnr. ………bnr. …….. v/ ………………………………………….…...

Løypenemnd/-selskap/kommune……………………………v/ ……………………

har inngått følgende avtale:

(Avklares om kommunen juridisk sett kan være avtalepart)

2. Avtalens intensjon og formål

Avtalen endrer ikke det lovfestede og hevdvunne prinsippet om fri ferdsel.

Avtalen brukes i forbindelse med tilrettelegging av trase for skiløyper, turstier og turveger.

Avtalen tar sikte på å tilrettelegge for friluftslivet og et godt tursti- og skiløypetilbud.

Tilretteleggingen skal skje på en måte som imøteser allmennhetens behov, samtidig som landbrukets og den enkelte grunneiers rettigheter

og interesser blir ivaretatt.

3. Avtalens geografiske omfang

Avtalen gjelder løypetraseer, turstier og turveger i henhold til vedlagte kart merket ….., datert …………….

Traseer for ovennevnte formål kan ikke flyttes uten samtykke fra grunneieren.

Dersom det av praktiske årsaker, som for eksempel regulering av området, vegbygging eller bygging av andre faste anlegg er behov for

å flytte traseen skal dette umiddelbart tas opp med grunneier/løypenemnd/kommunen slik at traseen kan flyttes.

4. Definisjon av stier og løyper

Med stier og løyper i henhold til denne avtale menes:

A) Tursti

Tursti er trase for ferdsel til fots som kan være ryddet for vegetasjon, men uten opparbeiding av grunnen. Den er merket i hht retningslinjer for skilting og

merking i Kommunedelplan stier og løyper, og bredden er 1,0 m til 2,0 m. Slik tursti er merket med blå strek på kart for Kommunedelplan stier- og løyper.

Beregnet lengde er ......……. m innen området/eiendommen.

Terrenginngrep i traseen avtales særskilt: …………………………………………………………..

………………………………………………………………………………………………………

B) Turveger

Trase for turveger skal være skal være ryddet for vegetasjon, grunnpreparert og med grusdekke. Bredden kan være opp til 2 m. Beregnet lengde er

……….m innen området/eiendommen. For turstier som er beregnet for rullestolbrukere tillates de inngrep i terrenget og tilrettelegging av dekke som er

nødvendig for tilfredsstillende framkomst med rullestol. Det tillates ut - og innkjøring av masse som er nødvendig for å skape tilfredsstillende underlag.

Traseens bredde er vanligvis 2,00 – 3,00 m.

C) Skiløype klasse I

Slik løype er beregnet for maskinpreparering, og skal i minst mulig grad være en grunnpreparert trase. Den kan ha største ryddebredde på 2 meter,

men kan om nødvendig utvides i skarpe svinger og i bratt terreng. Slik skiløype er merket med rød strek på kart for Kommunedelplan stier og løyper.

Beregnet lengde er ....……….. m innen området/eiendommen.

Terrenginngrep i traseen avtales særskilt: …………………………………………………………..

……………………………………………………………………………………………………..

D) Skiløype klasse II

Dette er løype som er beregnet for maskinpreparering der vegetasjonen er ryddet og terrenget planert i den grad det er nødvendig for å komme fram med prepareringsmaskin og for å kunne legge tilfredsstillende spor. Den kan ha en største ryddebredde mellom trestammene på 8 meter,

men kan om nødvendig utvides i skarpe svinger og i bratt terreng. Beregnet lengde er .………… m innen området/eiendommen.

Terrenginngrep i traseen f.eks lyssetting avtales særskilt:………………………………………………

…………………………………………………………………………………………………………

5. Brukers rettigheter

Bruker har rett til merking, skilting og vedlikehold av turstier/skiløype/ turveger

Dette omfatter:

a) Avmerking av godkjente stier og løyper på kart til bruk i markedsføring i hht til kommunedelplan for stier og løyper.

b) Preparering.

c) Merking og skilting etter kommunale retningslinjer for merking/skilting (vedlagte retningslinjer)

d) Skilt skal ikke festes på levende trær, men plasseres på nedsatt stolpe.

e) Rydding av vegetasjon i traseen.

f) Mindre tiltak i grunnen (fjerning av stein og stubber). Inngrep utover dette og inngrep som krever maskinbruk skal avtales særskilt, jf pkt. 4.

g) Utlegning av bru/klopp og vedlikehold av disse.

h) Kavlelegging/svilling.

i) Oppsetting av gjerdeovergang og/eller grind.

j) Drenering etter behov

Tiltak etter punktene f, g, h, i og j skal gjøres i samråd med grunneier.

Bruker har grunneiers samtykke til å nytte tidsmessig maskinelt utstyr for oppkjøring av skiløype innenfor løypeklassens bredde.

For øvrig gjelder lov om motorisert ferdsel i utmark.

6. Ansvar

Traseen skal ikke hindre naturlig og påregnelig utnytting av eiendommen. Dersom tursti, skiløype eller turveg legges i eksisterende skogsvei eller krysser slik vei,

medfører dette ingen begrensning i grunneiers rett til å bruke veien. Dersom grunneiers virksomhet vanskeliggjør bruk av tursti, skiløype eller turveg

(f. eks. større skogsdrift eller endringer i arealbruken) plikter grunneier å varsle bruker om dette i god tid, samt eventuelt foreslå alternativ trase.

(Det skal avtales om det skal settes opp, og eventuelt hvem som skal sette opp varselskilt i skiløypen).

Under hogst og framkjøring forutsettes det at grunneier tar rimelig hensyn til at traseen ikke unødig sperres eller ødelegges.

Bruker har rett til og ansvar for å vedlikeholde bru/klopp som han har lagt ut. Hvis grunneier ødelegger bru/klopp bygget av bruker skal grunneier reparere den.

Der skiløyper krysser vedlikeholdte gjerde, sørger bruker for at grind lages og settes opp og vedlikeholdes, og at denne blir satt opp innen 10. mai om våren

og ikke tatt ned før etter 20. oktober om høsten. Der tursti eller turveg passerer grinder eller gjerder som er i bruk, plikter bruker å sette opp innretning som

skal hindre at beitedyr slipper ut. Nyttbart skogvirke skal kvistes og kjøres frem til nærmeste bil- eller traktorveg etter avtale.

Grunneier/skogeier overtar virket vederlagsfritt.

Dersom bruker, dens ansatte eller engasjert personell skader skog utenom avtalt trasé-bredde, kan grunneier kreve erstatning.

Eventuell breddeutvidelse utover avtalt løypeklasse, skal avtales særskilt mellom avtalepartene

Opprydding/drenering i forbindelse med vårløsning må avtales særskilt med grunneier.

Søppelrydding må avtales særskilt med grunneier( eller bør dette være grunneiers ansvar jf Golsfjellet).

Andre terrenginngrep i traseen enn de som er nevnt i pkt. 5 kan avtales.

Grunneieren har ikke ansvar for eventuelle ulykker og skader som er forbundet med bruken av traséene.

7. Særlige avtaler …………………………………………………………………………………….

………………………………………………………………………………………………………….

………………………………………………………………………………………………………….

8. Satser for leie av grunn

(Løypenemnd/ kommunen har som mål å opparbeide en økonomi som muliggjør en økonomisk kompensasjon for leie av grunn.)

Det skal gis en kompensasjon for leie av grunn etter følgende retningslinjer:

Forslag:

Som vederlag for bruken av traséen betales kr pr løpemeter pr år (100% = 2,50kr jf Golsfjellet) etter følgende prosentsatser:

• Tursti 25 %

• Turveg 100%

• Skiløype klasse I 75%

• Skiløype klasse II 100%

Høyfjellsløyper og stier?

20% tillegg over dyrka mark?

Det er et mål at vederlag utbetales første gang for året 2007/2008, og utbetaling skal skje senest 1.juli hvert år.

Beskrivelse: …………………………………………………………………………………………

………………………………………………………………………………………………………

9. Varighet

Denne avtalen skal gjelde i 2 år, og gjelder frem til 1. juli……..

Dersom partene i løpet av avtaleperioden er enige om endring/oppsigelse av avtalen, kan dette gjøre på et hvilket som helst tidspunkt.

10. Ansvar ved opphør

Dersom avtalen opphører, skal bruker fjerne skilting/merking. Etter avtale med grunneier skal bru/klopp fjernes eller overføres vederlagsfritt til grunneier.

Slik avtale gjøres skriftlig.

Traseen skal være ryddet innen 1 år fra avtalens opphør.

11. Tvist

Tvist som måtte oppstå vedrørende denne kontrakt, avgjøres ved voldgift etter tvistemålslovens kap. 32 - Bestemmelser.

..........................................

Sted, dato

..........................................                   .......................................... 

             Grunneier                           Løypenemnd/-selskap / Hol kommune

_________________________________________________________



Her følger innsigelse vi har hatt til plan.

Hol kommune

Næringsavdelingen

3576 Hol

Geilo, 23.05.06

KOMMUNEDELPLAN FOR STIER OG LØYPER 2006-2018

Hol Vestre Grunneigarlag har på vegne av grunneierne i vestre Hol en del merknader til planutkastet for stier og løyper.

Disse har vi delt i to bolker, absolutte krav og merknader.

Absolutte krav:

1. § 4 Må endres til:

Byggefri sone

Det kan ikke bygges nærmere traseene enn 10m, dette gjelder alle arealkategorier.

Byggegrense regnes fra traseens midtlinje.

2. Vi vil forbeholde oss retten til å være med på å utarbeide avtaleverket med juridisk bistand.

Merknader:

3. Retningslinjer under § 4 må endres til:

Traseen skal ikke hindre naturlig og påregnelig utnytting av eiendommen. Dersom tursti, skiløype eller sykkeltrase legges i eksisterende skogsvei eller krysser slik vei, medfører dette ingen begrensning i grunneiers rett til å bruke veien.

4. Det er flere selvmotsigende punkt i planbestemmelsene, disse må rettes.

5. Det syns ikke å være samsvar mellom planbestemmelser og avtaleutkast.

6. Kart stemmer ikke overens med dagens løypetraseer, må rettes opp.

7. Det bør være EN avtalepart å forholde seg til, for eksempel Hol kommune og ikke fire som høringsforslaget legger opp til.

Hol Vestre Grunneigarlag ser frem til et konstruktivt samarbeid med Hol kommune om sti og løypeplan.

Med vennlig hilsen

Hol Vestre Grunneigarlag

Styret



VERNEPLAN-HALLINGSKARVET

Her følger noe av de innsigelser vi har hatt til plan.

Fylkesmannen i Buskerud

Miljøvernavdelingen

Postboks 1604

3007 Drammen

Hovet -Geilo 18. oktober.2003

Ang. Hallingskarvet Nasjonalpark

Forslaget om verning av Hallingskarvet har blant grunneiere, næringsdrivende og i lokalmiljøet skapt positive reaksjoner. Vi ser klart at området har kvaliteter som vi mener det er viktig å ta vare på for fremtiden. Likevel er de positive reaksjonene kommet i bakgrunnen for mange frustrasjoner. Bakgrunnen for denne frustrasjonen er i hovedsak følelsen av ikke å få en reell mulighet til å påvirke arbeidet med planleggingen og utformingen av dette verneområdet. Denne avvisningen av det lokale engasjementet har kommet til klart uttrykk ved at de personene som har en perifer tilknytning til området, har en helt annen og feil forståelse for den lokale virkelighet.

Først og fremst vil vi kritisere fremgangsmåten for å etablere nasjonalparken. Vi mener det er feil fremgang når vi først skal avgrense et verneområde, og deretter utforme regelverket. Vi har en helt klar oppfatning om at konsekvensene for lokalmiljøet er sammenhengen mellom størrelsen på verneområdet og regelverket. Dette forlanger vi blir tatt hensyn til, og er helt avgjørende for en positiv prosess frem mot etableringen av Hallingskarvet nasjonalpark.

Nasjonalparken vil skape noen nye muligheter, men dessverre ser vi begrensninger for utviklingen av alle næringer i Hol kommune som mye større. Vi mener derfor det er en selvfølge at lokale interesser blir tatt til følge. Vi har lokalkunnskapen, og vi vet hvilke forventninger vi har til fremtiden. Dette har aldri vært en tema i prosessen så langt, men vår bruk og forvaltning har i generasjoner vist at lokal styring sikrer de samme målene som hensikten er med en nasjonalpark.

Innenfor vurderingsområdet er det en del hytter og jakt/fiskebuer. Adgangen til fornyelse og vedlikehold må sikres for de berørte parter. En del større fiskevann innenfor området har behov for mye mer fisking enn det som gjøres i dag. I den forbindelse kan det bli behov for inntransportering av båter og oppsetting av båthus.

Vi er også skeptiske til ytterligere begrensinger av motorferdsel i området. Motorferdsel i dag er knyttet opp til næringskjøring. F.eks utkjøring av ved, utkjøring av salt og kjøring i forbindelse med merking og vedlikehold av skiløyper. Det er vanskelig for oss, at tillatelse for denne kjøringen, ytterligere blir byråkratisert. At det finnes andre oppfatninger av folk bosatt langt fra Hol kan avvises, med bakgrunn i uttalelse fra Lensmannen i Hol.

Vi tillater oss derfor å komme med et forslag på begrensning av verneområdet, som er akseptabelt for oss med lokale interesser. Fra grensen mot Sogn og Fjordane (på nordsiden av Hallingskarvet) ønsker vi at grensen skal være:

Til Kittilsbunosi (1408), rett øst til Såteggi (1416), nordøstlig retning til høgde 1210, sørøst til Syningshovda (1287), sørvest t il Finneboteggi (1519), østover til Grønehallnuten (1415), sørøst til Bukkehallin (1245), østover til punkt sørøst for Dugurshovda, derfra sør til Kopen, sørøst til Skinilhovda (1236),vest til1365, sørvest tilHesteberget (1310), nordvest til punkt sørvest for Bjørnebuhøgdine, sørvest vesletunga (1274), nordvest til Lengjedalen (rett nord for 1312, vest til Storetunga på grensen til Hordaland (1509)

I det eksistrende vurderingsområde er det områder som det i dag er omfattende inngrep i (kraftlinjer og veier). Vårt forslag er trukket utenom disse områdene)

Vi vil ikke akseptere noen form for vernesone utenfor dette forslaget.

Vi er også av den oppfatning at kommunens forvaltning er sikret gjennom plan og bygningsloven. Flere av oss berørte parter, driver næringsvirksomhet (landbruk og turisme) og har meget stor interesse av at de ressursene som er grunnlaget for vår eksistens, skal ivaretas på best mulig måte. Dette har vært gjort i flere generasjoner, og vi ønsker at det skal videreføres til kommende generasjoner.

Dessverre ser vi i dag at det skjer store endringer i Hallingskarvområdet. Disse endringene er i hovedsak endring i det biologiske mangfoldet. Bakgrunnen er mindre bruk av området. Vår helt klare oppfatning er at istedenfor vernearbeid skulle ressursene settes inn mot å utvikle skjøtsel, som har som målsetning å bevare det biologiske mangfoldet.

Vi ønsker også å få utarbeidet en rapport om hvordan bruken av Hallingskarvet er tenkt i fremtiden. Denne rapporten bør likestilles med brukerrapporten, som er utarbeidet og kun omhandler dagens bruk. For alle parter bør derfor den fremtidige bruken av området være av større interesse enn beskrivelsen av dagens situasjon. Vi kan heller ikke se at dagens bruk gir klare signaler om nødvendigheten av verneplanen.

Det bør selvfølgelig være kjent at Hol kommune er en meget stor reiselivskommune. Den 5. største i landet. Konsekvensen for denne næringen må derfor være et viktig moment i den videre planleggingen. Vi er klar over at en Nasjonalpark kan virke positivt på reiselivet, i form av at det kommer flere turister til området. Dette vil føre til behov for mer tilrettelegging av f.eks skiløyper. Vi er derfor redde for at det vil oppstå konflikter på dette grunnlaget. Logikken i å verne et område mot menneskelig påvirkning, samtidig som man legger grunnlaget for økt turisme, er vanskelig å forstå.

Det er helt grunnleggende for næringslivet i Hol at det ikke blir lagt restriksjoner på oppkjøring, vedlikehold og utvikling av våre skiløyper. Dette er sammen med vår natur, vårt fremste konkurransefortrinn innenfor reiselivet.

Vi kan heller ikke godta begrensninger på bruk av eksisterende veger, støler, stier, løyper, stølsvoller o.s.v.

Vi vil enda en gang understreke at oppfatningen av Hallingskarvet Nasjonalpark er positiv, men den må tilpasses de lokale forhold.

Alle underskriftene på dette skrivet representerer grunneiere, reiselivsbedrifter og lokale brukere av dette området. Vi håper derfor på en forståelse for at den måten denne prosessen har vært ført på frem til i dag er feil. Spesielt dersom ønsket er at dette er noe vi skal gjøre sammen. Vi er fullstendig klar over at dette kan Dere bare utforme og gjøre akkurat som Dere vil med, helt uavhengig av lokal forankring.

Men vi håper det er en forståelse for at dette ikke vil tilføre de positive elementer, som et reelt samarbeide vil gjøre.

Håper på en ny holdning til samarbeidet med de lokale aktørene.

_________________________________________________________

Fylkesmannen i Buskerud

Miljøvernavdelingen

Postboks 1604

3007 Drammen

Uttale fra Hol Vestre Grunneigarlag, som representerer grunneiere fra Andresstølen på østsiden av Hallingskarvet og hele sørsiden til Hordaland grense.

Størrelsen på område synes å være vell stort.

Det foreslåes å ta bort det merka område på vedlagt kart, dette for å få vekk de konfliktfylte områdene. Det lyserøde har prioritet 1. det grønne har prioritet 2.

Likedan foreslåes det fra Haugastøl og vestover å trekke grensa lenger fra jernbanen, for eksempel 2 -400 meter.I de områdene som blir liggende i verneområde forutsettes det at aktiviteter som drives i dag vil kunne fortsette i samme omfang.Jakt og fiske forutsettes å kunne bli drevet uhindret i verneområde.

Stølsdrift og beiting må kunne drives på rasjonelle og økonomiske måte.

I det ligger også at støler og innstalasjoner (veier, gjerder, grøfter, etc.) kan vedlikeholdes og fornyes på vanlig måte.

I forbindelse med en del støler ligger det gamle torvuttak, disse må kunne opprettholdes.

Motorferdsel må kunne tillates i forbindelse med næring innen verneområde.

_________________________________________________________



Spørsmål og ynskjer til Fylkesmannen i Buskerud i samband med arbeidet med oppretting av Hallingskarvet Nasjonalpark.

Vi ber om at det vert ført fyldige referat frå alle møter som gjeld Hallingskarvet Nasjonalpark og at desse referata vert sendt alle medlemmer i kontaktutvalet per brev. ( Ikkje e-post ) Ynskjer også referat frå dei grendamøtene som var i veke 24.

Kontaktutvalets medlemmer vil ha tilsendt alle dei utredningar som blir gjort i vurderingsområde så snart dei er ferdige.

Kontaktutvalet har tidlegare bedt om at Geilo Turistservice får bli medlem i utvalet, men kan ikkje sjå at noko har skjedd i den saka. Kvifor ?

Kva er årsaka til at Fylkesmannen allereie no tek frå Hol kommune styringsretten for vedtak som gjeld området som no er til vurdering ? og kva for saker er det Fylkesmannen ynskjer få seg førelagt til vurdering.

Vil dei grunneigarane som blir råka av eit eventuelt vernevedtak kunne forvente nokon erstatning ?

Vil nasjonalparken få ei randsone ? ( Buffersone )

Kor stor del av vurderingsområdet er eigd av staten og kor stor del er privat grunn ? ( Inklusive Hol kommune sin del i Ynglesdalen )

Korleis prosedyre vil det vera for å gjera endringar på reglar i nasjonalparken dersom det skulle vera ynskjeleg i ettertid av eit vernevedtak ?

Vil noverande beitebruk i området kunne vidareførast utan nokon form for hinder ?

Korleis vil ein etter eit vernevedtak kunne nytte eigedomane innanfor nasjonalparken ? ( Bygningar, transport )

Kan ein innanfor nasjonalparken vente seg restriksjonar på tilsyn med dyr og aktivitetar knytt til redning. ( eks Røde Kors ved øving )

Korleis kommersielle aktivitetar vil bli godteke innanfor nasjonalparken ?

Kan kontaktutvalet forvente at DN er ein medspelar og eventuelt kva kan DN bidra med ?

Kva vil vera skilnaden på dagens forvaltning og det ein ser for seg etter at nasjonalparken er oppretta ?

I eit området innanfor det som er vurderingsområdet i dag har elva teke eit nytt løp, vil ein kunne gjera inngrep i terrenget for å få den attende til det gamle ?